Lambda og Munch: hva nå?

Lambda og Munch: hva nå?

Det syke barn, 1907, i Tate London. Woll M 791

Det har vært mye debatt omkring det nye Munch-museet, men nå er det altså klart at Munch flytter fra Tøyen til nye lokaler Bjørvika. Som de fleste vet har har det vært vært mye kontrovers rundt både flyttingen og prosessen innad i kommunen, blant arkitekter og blant folk flest. Man kan være enig eller uenig i den beslutningen som er tatt, men nå gjelder det å tross alt gjøre det beste ut av situasjonen.

Åpningen av det nye museet vil ikke skje før i 2020, så man har fortsatt noen år igjen til å besøke Munch-samlingen på Tøyen hvis man ikke har vært der enda. Siste nytt fra museets presseavdeling er at Karl-Ove Knausgård skal kuratere en ny utstilling som skal åpne 2017, det er er derfor fortsatt mye å glede seg til før den store flyttedagen.

Og det er ikke lite som skal flyttes, samlingen består av hele 1 150 malerier, 17 800 grafiske verk, 7 700 tegninger, 14 skulpturer og et ukjent antall fotografier. Hovedutfordringen er å flytte denne enorme samlingen med nasjonalkulturelle skatter uten å skade de i prosessen. Av denne grunn vil flyttingen skje i tre trinn bestående av: konservering, pakking og klargjøring for transport. Av samme grunn vil også museet stenge dørene på Tøyen allerede i 2019, noen måneder før man gjenåpner i flotte arkitekttegnede lokaler i Bjørvika i 2020.

Spansk arkitekt med fokus på det norske

Det er ikke hvem som helst som har tegnet det nye museet, det er den spanske arkitekten Juan Herreros, og selve bygget har fått navnet Lambda. Lambda er elsket og hatet allerede før byggeprosessen har begynt, men operaen opplevde akkurat det samme på midten av 2000-tallet, og i dag har hylekoret stilnet til fordel for unison begeistring.

Sammen med Operaen, kan det nye Munch-museet ende opp med å ikke bare fungere som bærebjelker i en ny bydel, men som regelrette turistmagneter som tiltrekker seg kunst- og arkitektinteresserte reisende fra verden over. Det er mange gode argumenter mot å samle mange tunge kulturinstitusjoner på ett sted i Bjørvik, men det er vanskelig å argumentere mot den positive virkningen dette vil ha på turistnæringen i både Oslo og Norge generelt. Det er vanskelig å se hvordan et slikt kulturelt tyngdepunkt ikke vil slå ringvirkninger nasjonalt.

Det er også spennende å høre at Juan Herros selv har uttalt at han prøvde å tegne en bygning som skulle representere det norskeste av det norske. Og når Teknisk Ukeblad spør han om bygningens fremtid , svarer han dette: ” Fem år etter at Munch-museet er åpnet, er det kanskje blitt et symbol på Oslo og dets innbyggere.”

Det gjenstår å se om Lambda blir et nytt Oslo-ikon, men det er allerede nå klart at det vil være med på å forandre Oslo som turistdestinasjon til det bedre.

Be Sociable, Share!